To uker

Oi, sier jeg bare! Tiden flyr! Jeg prøvde å skrive før, men wordpress-appen er definitivt ikke min venn. Jeg skrev nemlig et langt innlegg om de første dagene her, men den nektet å publisere det. Så dette får bli et oppsummeringsinnlegg.

Første skoledag kom jeg til skolen tidlig for å prate litt med en av lærerne for å finne ut hvilken klasse jeg skulle plasseres i. Jeg kom da i klasse med David fra Venezuela, Emanuele fra Italia og Léa fra Frankrike som var veldig hyggelige alle sammen. Den uka hadde vi en lærer som heter Cristina og er utrolig flink! Jeg lærte så mye på så kort tid. Etter skolen på mandag (vi slutter 12.30 hver dag) dro alle de nye studentene pluss alle andre som hadde lyst til en restaurant for å spise lunsj sammen. Det var en «kilo»-restaurant som de kalles her. Det vil si at de har en buffet der du forsyner deg med det du måtte ønske og så veier de tallerkenen din til slutt og du betaler i forhold til hvor tung maten din er. Det er ganske genialt og veldig billig!

Tirsdagen dro vi til gamlebyen, Pelourinho, for å drikke caipirinha og danse samba. Det var kjempegøy og jeg ble bedre kjent med de andre studentene fra skolen også. Dette er noe som skjer hver eneste tirsdag i Pelourinho med mindre det regner veldig.

Ellers gjør jeg nesten alltid det samme her. Først skole, så lunsj på en kilo-restaurant med de andre på skolen og så blir det enten stranda, shoppingsenter, sightseeing, spising, lesing (portugisisk) eller skravling på et eller annet sted.

Forrige helg begynte med at vi dro til Rio Vermelho for å ha avskjedsmiddag for Léa og Beatrice. Rio Vermelho er en annen bydel her i Salvador og den er kjent for å ha veldig god bahaiansk mat. Jeg delte moqueca de camarão med Bea og den var supergod! Moqueca er en gryterett basert på dendêolje og kokosmelk, som all bahaiansk mat, i tillegg til tomat, løk, grønn paprika og reker. Jeg skulle gjerne spist det hver eneste dag, men dendê er en utrolig tung olje som magen egentlig ikke har så veldig godt av hvis du ikke er vant til den. Dessuten tror jeg jeg hadde blitt godt over en meter bred hvis jeg skulle spist det hver dag i tre måneder, hehe. I tillegg til moqueca ble det også noen caipirinhaer, min nye favoritt! Etter middagen var vi så slitne at det bar rett hjem, men det var en veldig hyggelig og morsom middag.

Sarah & Paul Beatrice & meg Alessio, Carlos & David

Lørdagen dro jeg på utflukt med Sarah (Tyskland), Alessio (Italia) og Marco (Sveits) til en by som heter Cachoeira. Det er en ganske liten by (30 000 innbyggere) et stykke inn i landet fra Salvador. Vi tok buss ca to timer med en guide som heter Sayuri og som arrangerer mange turer for oss ved språkskolen. Hun er veldig flink og vet utrolig mye. I Cachoeira begynte vi med å gå en runde i byen før vi stoppet i et slags kloster. Jeg fikk aldri helt tak i hva det var, men det var i hvert fall mange damer i alle aldre der som forberedte et måltid. Folk kan betale en iten sum og så får de mat der, så de hjelper dem som ikke har noe særlig med penger. De er også veldig religiøse og vi fikk inntrykk av at alle var ugifte. Etterpå gikk vi til Casa do Licor der vi fikk smake flere forskjellige kulører, blant annet peanøtt, açaí, banan, acerola og kyss fra en singel dame. Den siste var faktisk veldig god, men det kunne jo bare ha hett sitronlikør… Da det nærmet seg lunsjtider fant vi en fin restaurant ute ved elvebredden og bestilte både mat og drikke. Jeg fikk juicen min etter 45 minutter, men maten så vi ikke noe til, så vi gikk etter nesten to timer med venting. Det var ganske kjipt, for da hadde nesten hele dagen gått. Vi skulle jo tross alt tilbake til Salvador. Derfor gikk vi raskt for å se på markedet i byen før vi tok minibussen vår over til den andre delen av byen som befant seg på andre siden av elva. Der besøkte vi en sigarfabrikk og vi fikk se hvordan de lager sigarer. Jeg visste forresten ikke at det eksisterer så mye tilbehør til dem! Etterpå spiste vi en sandwich hver før vi satte kursen mot Salvador igjen.

På søndag var det strålende sol, så Juliana, Clara og jeg bestemte oss for å dra på stranda tidlig. Der var vi et par timer før vi dro for å spise açaí. Det er en frukt fra Amazonas som de lager en slags is av og det er veldig godt og veldig sunt. Man spiser det med granola og det man måtte ønske av frukt. Den tradisjonelle açaíen er riktignok med banan og det er også min favoritt!

Skriver mer i morgen!

– Guro

2 thoughts on “To uker

  1. Kjempespennenede å lese, Guro! Høres ut som du har fått en del venner og opplever mye interessant – og ikke minst; god mat og drikke! Fortsett med skrivingen! Jeg passer Rypa alene i helgen, snart skal vi ut på løpetur rundt Nøkkelvann. Ha en fin lørdag videre 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s